KJENTE SALMER FRA UNGE FORFATTERE

Av Nils-Petter Enstad

Mange av de mest kjente tekstene i den kristne sang- og salmeskatten er skrevet av forholdsvis unge forfattere. Flere av dem formidler en livsvisdom og en livserfaring man skulle tro det krevde et helt liv å opparbeide. At sangene fremdeles lever, i flere tilfeller mer enn 100 år etter at de ble skrevet, skulle tyde på at erfaringen de formidler er slitesterk.

En slik sang er Lina Sandells "Ingen er så trygg i fare". Den står i hennes debutsamling "Andlega daggdroppar", som kom i 1855. Da var hun 23 år gammel, men teksten er trolig skrevet et par år før, skriver Gerd Grønvold Saue i sin bok om den svenske salmedikteren.
En annen sang som har vist sin slitestyrke, er "Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk". Da frelsessoldaten Thorvald Løwø skrev denne teksten i 1901, var han ennå ikke 18 år gammel.

Påskesanger og navnet Jesus
Frelsesoffiseren Hjalmar Hansen (1873 - 1952) regnes som "Golgata-sangeren" framfor noen i den norske, kristne sangskattarven. Han var bare 19 år gammel da han skrev "Se, mengden til Golgata iler". Han har selv fortalt om hvordan han følte han ble vekket om natten og nærmest skrev som etter diktat de tre versene om påskedramaet.
Også påskedagssalmen "Å, salige stund uten like", er skrevet av en ung dikter. Johan Halmrast (1866 - 1912) var bare 24 år gammel da han skrev de tre versene som han kalte "Maria Magdalenas jubel". Det skjedde i 1890. Johan Falkberget mente at denne teksten måtte være sprunget ut av det han kalte "en Patmos-opplevelse".
David Welander (1896 - 1967) skrev en lang rekke sanger, men de to han huskes for, skrev han som ung mann. "Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys" ble skrevet da han bare var 25 år, mens "Navnet Jesus blekner aldri" ble skrevet året etter. Den siste er blitt stemt til topps i en rekke kåringer som både "Tidenes salme" og "Århundrets bedehussang".

Arbeid før natten kommer
Den kanadiske sangforfatteren Annie Louisa Walker var bare 18 år gammel da hun skrev teksten til sangen som på norsk heter "Arbeid før natten kommer". Teksten er inspirert av Jesu utfordring i Joh 9, 4 om å gjøre hans gjerning så lenge det er dag. "Natten kommer da ingen kan arbeide".
Det fortelles at det i sin tid ble nedsatt en komité i England som skulle sette sammen en sangbok som skulle kunne brukes av troende av alle livssyn. Den eneste sangen komiteen klarte å bli enige om å bruke, var "Arbeid før natten kommer". Den kunne også synges av sekulære samvittigheter!

"Takk for tornene blant dem"
En salme som også har vist sin slitestyrke, er "Takk, min Gud, for tider svunne". Det er opprinnelig en svensk sang, skrevet av frelsesoffiseren August Storm i 1891. Da var forfatteren 29 år gammel, og hadde vært en kristen i fire år. Det er umulig å lese eller synge denne sangen, der vi blant annet finne strofen "Takk for rosene langs veien, takk for tornene blant dem", uten å ha et sideblikk til den tøffe og smertefulle skjebne forfatteren av den fikk i livet. Mange har derfor trodd at han skrev sangen mot slutten av sitt liv, som en oppsummering av et liv som i de siste 15 årene var preget av smerter, sykdom og lidelse. Da han var 37 år gammel og far til to små barn, ble han rammet av en ryggmargslidelse som først invalidiserte ham, og senere tok hans liv. Han ble bare 52 år gammel.
Men sangen skrev han mens han ennå var i sin fulle kraft, og datteren hans skrev mange år senere: - Pappa fikk erfare alt det han skrev om i sin sang.

Løftene
Den svenske "pinsehøvdingen" Lewi Pethrus huskes også for sin sangtekst om Guds løfter. Da han skrev de to første versene til "Løftene kan ikke svikte", var han 29 år gammel. Bakgrunnen for sangen var en alvorlig sykdom hans kone hadde lidd av. Det sto om livet, og ektemannen var sterkt anfektet. Skulle han gjøre som han hadde forkynt, og stole på at Gud ville helbrede henne, eller skulle han sende bud på lege?
Det ble bedt mye av mange, og sykdommen snudde. For Pethrus ble dette en bekreftelse på at Guds løfter er til å stole på, og de to første versene og omkvedet ble til. Først flere år senere ble de tre siste versene skrevet.

(Publisert gjennom KPK 2006)

SÅ HANK WILLIAMS LYSET? - Et 60-årsminne

Av Nils-Petter Enstad
Han ble funnet død i baksetet på sin egen bil nyttårsmorgen for 55 år siden. Han var på vei fra en konsert til en annen. Han ble bare 29 år gammel, og hadde vært alkoholiker siden han var 15. Men han var også en av de fremste countryartistene gjennom tidene, og skrev en lang rekke av countrymusikkens klassikere. Mange av dem hadde et klart kristent innhold. I år er det 60 år siden Hans Williams skrev den fremste countrygospellåten av dem alle: ”I saw the Light”.

Sangen er formet som et personlig vitnesbyrd, ikke ulikt de man kan høre på Frelsesarmeen, Evangeliesenteret eller på bedehuset: ”Jeg hadde ikke noe mål med livet, det var fylt av synd, og jeg ville ikke ha noe med Frelseren å gjøre. Men Jesus kom som en fremmed om natten, og pris skje Gud, jeg fikk se lyset”. I det andre verset sammenlikner han seg med den blinde Bartimeus, som måtte klare seg alene da han levde i mørket, men så ga Jesus ham synet. I det siste verset tar han et oppgjør med seg selv fordi han levde borte fra Gud, men nå er den tiden forbi, for han har sett lyset.
Sangen slo ikke spesielt godt an da den ble lansert første gang, men er i dag den sangen som mer enn noen annen forbindes med Hank Williams. Blant de artistene som har spilt den inn, kan nevnes Jerry Lee Lewis, Bobby Bare, Merle Haggard og Willie Nelson. Johnny Cash sang den da han spilte rollen som morder i en Columbo-episode, en versjon som fremdeles kan ses på http://www.youtube.com/.

SMERTER

Hank Williams ble født 17. september 1923 i Alabama, og ville altså vært 85 år i år. Navnet Hank skal ha vært en feilskriving på fødselsattesten hans. Foreldrene kalte ham opprinnelig Hiram. En medfødt sykdom gjorde at han hadde smerter hele livet, og man har ment det var dette som var forklaringen på et omfattende alkohol- og pillemisbruk som startet allerede da han var tenåring. Det var også som tenåring han begynte å opptre. Han fullførte aldri skolegangen, og ble i stedet med i et band som kalte seg Drifting Cowboys. Da han var 20 år gammel, møtte han Audrey Sheppard, som han giftet seg med et par år senere. Hun var også hans manager i de første årene av hans karriere. I 1949 fikk han sitt store gjennombrudd med sangen ”Lovesick Blues”. Da han hadde sunget denne sangen på den scenen som regnes som countrymusikkens ”mekka”, Grand Old Opry i Tennessee, var gjennombruddet et faktum, selv om han også tidligere hadde hatt pene suksesser med plater som ”Never again” og ”Honky Tonkin’”. I 1949 ble Audrey og Hanks sønn, Hank Williams jr., født. Han gikk senere i farens fotspor som countryartist, uten å ha helt den samme suksessen. Det nesten myteomspundne navnet var kanskje like mye en belastning som en drahjelp. Også hans sønn, Hank Williams III, er countrysanger.

Ekteskapet med Audrey var stormfullt. Hun hadde også ambisjoner om å være sanger, og skrek seg til å være med både på turneer og plateinnspillinger. Når ekteparet sang duett, hørtes det ut som en krangel, er det blitt sagt. Hank ga beskjed om at når Audrey sto på scenen eller var med i studio, skulle hennes mikrofon kobles fra. Etter hans død, bygde hun opp hele sin tilværelse rundt bildet av seg selv som Hank Williams enke, til tross for at de hadde vært separert en rekke ganger, og var blitt skilt i 1952. Da hun døde 30 år senere, ble hun begravd ved siden av ham. Men kanskje var det dette ekteskapet som ga stoff til mange av de sangene Hank Williams skrev, og som lever ennå, som «My Son Calls Another Man Daddy» og «Cold, Cold Heart».

SLUTTEN

Ved inngangen til året 1952 var Hank Williams regnet som den største av alle countryartister i USA. Et halvt år senere ville ikke noen konsertarrangører ta i ham med en ildtang. Man var lei av at han uteble fra konsert etter konsert på grunn av fyll og rus. Ekteskapet med Audrey – hun som på godt og vondt var kvinnen i hans liv – var i ferd med å gå i endelig oppløsning. De kranglet om foreldreretten til Hank jr. Og ryggen, som hadde plaget ham hele livet, var verre enn noen gang. For å døyve smertene helte han inn på med piller, sprøyter og alkohol. Nyttårshelgen 1952/53 var han hyret inn på to spillejobber, i henholdsvis Charleston, West Virginia og Canton, Ohio. Han leide en Cadillac og fikk en 17-år gammel gutt til å være sjåfør. Grunnet dårlig vær kunne han ikke fly. Underveis stoppet de på et motell i Knoxville. Her ble Hank dårlig, og en kvakksalver ga ham to doser med morfin. Klokken var nå blitt så mye at Hank ikke ville klare å rekke fram til den første spillejobben, og en drøy time før midnatt satte han og sjåføren kurs mot Canton. Under en trafikkontroll kommenterte konstabelen at han synes personen i baksetet så død ut, men sjåføren sa at han sov og hadde tatt smertestillende medisiner. Senere fant man ut at Williams hadde dødd av et hjerteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika. Etter obduksjonen ble det sagt at kroppen hans var så nedslitt at han ikke ville levd mange månedene til uansett.

Etter skilsmissen fra Audrey hadde Hank giftet seg igjen. I mellomtiden hadde han hatt et kortvarig forhold der jenta var blitt gravid. Seks dager etter Hanks død fødte denne ekskjæresten en datter. Hun ble adoptert bort, og fikk først som voksen vite at hun var datter av Hank Williams. Senere har hun gjort en brukbar karriere som countrysanger selv.

DEN DEILIGE LIDELSEN

Kris Kristoffersen har sagt om Hank Williams: «Det var vanskelig å skille mellom sangene og Hank, fordi han var the real thing ... Ingen kunne gjøre lidelsen så deilig som Hank Williams.» De fleste vil være enig i at han står i en særstilling blant countrysangerne. Selv om mange av tekstene hans er forholdsvis banale sanger om ubesvart kjærlighet, har han formuleringer som står som i granitt: «Forever's a long, long time...», er en slik formulering. Det samme kan man si om denne: «I'll never get out of this world alive...». Samtidig er mange av sangene hans så sterkt knyttet til ham og hans liv at bare de færreste av andre artister får noe ut av dem. Både Willie Nelson og Johnny Cash er blitt beskrevet som ”spilledåser”, sammenliknet med ham Kris Kristoffersen kaller ”the real thing”.

GOSPEL

Nesten er fjerdedel av de sangene Hank selv skrev hadde et religiøst innhold. Hans religion var en sørstatsfromhet som først og fremst skapte et følelsesfellesskap. Under konsertene sine sang han rått og usminket om livets fortredeligheter, men avsluttet alltid kvelden med sanger om Jesus og himmelen.

Av de fire første sangene han spilte inn på plate, var tre gospelsanger. Sanger som ”Calling You”, ”When God comes and gathers His Jewels” og ”Wealth won’t save your Soul” har noe tidløst over seg i teksten som kristne mennesker alltid vil kjenne seg igjen i. Det gjelder også tittelen på den sangen han hadde på hitlistene i USA da meldingen om hans død ble kjent: ”I’ll never get out of this world alive…”.

Publisert i Dagen/Magazinet 29. juli 2008