FRA ROCKE-KONGE TIL GOSPELARTIST

Av Nils-Petter Enstad

Fredag 8. januar ville den amerikanske artisten Elvis Presley ha fylt 75 år. De fleste forbinder Elvis med rock, men det er for sine gospelinnspillinger han ble prisbelønt.

Historien om hans liv er skrevet inn i musikkhistorien for all framtid, både som fortellingen om den unge lastebilsjåføren som ble en av verdens mest populære artister, om den snille, kristne mammadalten som ble et opprørssymbol for unge over hele verden og om den amerikanske tragedien, om han som mistet kontakten med seg selv og som gikk under i piller og rus, og døde i ung alder.

Bakgrunn fra pinsemenighet
Elvis Aaron Presley, som var hans fulle navn, vokste opp i det amerikanske bibelbeltet. Han ble født som tvilling, men broren døde bare noen timer gammel, og Elvis vokste opp som enebarn. Som praktisk talt alle i det såkalte "bibelbeltet", gikk familien regelmessig til gudstjeneste, og familien Presley gikk i den lokale pinsemenigheten. Musikken i denne menigheten var sterkt preget av den country/gospeltradisjonen som hadde vokst fram blant negrene i sørstatene. Denne musikken kom til å prege Elvis for hele livet, og fikk fram de beste kvalitetene i ham som sanger. I 1953 ga han ut sin første plate, og han ble raskt en meget populær artist. Sceneshowet hans var etter manges mening inspirert av hvordan karismatiske predikanter i pinsemenigheten framførte sine prekener.

Gospel eller rock?
Det kan være god grunn til å spørre om det var som rockeartist eller som gospelsanger Elvis var ”størst”. Faktum er at alle de tre gangene han fikk den prestisjetunge bransjeprisen "Grammy Award", var det for gospelinnspillinger. Da han i 2001 ble innlemmet i The Gospel Hall of Fame, sa datteren hans at det var denne musikken som sto hans hjerte nærmest.
I 1957 hadde han laget en EP med fire gospelsanger. En av disse var "Peace in the Valley". Samme år ga han ut en LP med julesanger, der disse fire var tatt med. Da han samme år opptrådte i det prestisjetunge Ed Sullivan Show på fjernsyn, insisterte han på at "Peace in the Valley" skulle være en av sangene han framførte. I februar 1961 kom han så med sitt første "rene" gospelalbum. Det het "His Hand in Mine". Det solgte til gullplate i løpet av forholdsvis kort tid.

Gospel-suksess
De neste årene var bedrøvelige for Elvis, rent kunstnerisk. Det eneste ”lyset” i dette mørket var en gospelinspirert sang: I 1964 hadde han stor suksess med singelen "Crying in the Chapel". Den lå på førsteplass i flere land, i en periode da Beatles-feberen var på det sterkeste.
I mai 1966 gikk han så i studio for å spille inn noe annet enn et filmalbum. Av de i alt 18 sangene som ble tatt opp, kom 12 av dem med på "How Great Thou Art", som ble Elvis sitt andre gospelalbum. Platen kom ut i 1967, og samme år fikk Elvis Grammy-prisen for tittelsporet. Dette var den første bransjeprisen han fikk i sin karriere. Platen ble både en musikalsk og kommersiell suksess. Med to millioner solgte eksemplarer kom den på 18. plass over de mest solgte LP-platene i USA det året. For et rent gospelalbum var dette meget bra.
De fleste av sangene på platen var gospelsanger Elvis kjente fra sin barndoms menighet, men tittelsporet var ikke en av disse. Den var faktisk helt ny for ham. "How Great Thou Art" skal være den eneste sangen Elvis spilte inn som har skandinavisk opprinnelse. "Å, store Gud" ble skrevet av svenske Carl Boberg i 1886. Senere ble den en av Elvis sine kjenningsmelodier. I tillegg til å ha fått en Grammy-pris for innspillingen av denne sangen, fikk han også en Grammy for en konsertversjon av "How Great Thou Art".
I 1971 laget han et nytt gospelalbum: "You never walk alone". Tittelsangen er ingen tradisjonell gospel, og sangen er kjent som klubbsangen til fotballklubben Liverpool. Året etter kom han med enda et gospelalbum, nemlig "He touched me". For dette albumet fikk Elvis den tredje og siste av sine Grammy-priser. I alt spilte Elvis inn 87 gospelsanger på plate.

Ble bare 42 år
Elvis Presley ble funnet død i hjemmet sitt Graceland i Memphis, Tennessee 16. august 1977, bare 42 år gammel. Det var mange ting ved Elvis sitt liv som mange vil ha problemer med å kombinere med et kristent vitnesbyrd. Men det fortelles at da man fant Elvis døende på baderomsgulvet i huset hans, lå det en bok ved siden av ham som han hadde lest i de siste dagene av sitt liv. Den het "Scientific Search For The Face Of Jesus". Kanskje antyder den boka noe om en sirkel som ble sluttet, for fattiggutten som lærte å elske sang og musikk i pinsemenigheten i Tupelo, og verdensstjernen som døde så alt for tidlig.

Kilder:
Martin Alfsen: JESUS I MUSIKKEN (Oslo, 2002)
Sven Erik Lundby: MØTE MED ELVIS PRESLEY (Oslo, 1985)
www.wikipedia.org – diverse søkeord

Publisert av Kristelig Pressekontor i uke 1, 2010