«…la meg gjemme meg i deg»

Av Nils-Petter Enstad

Den er blant de salmetekster som flest kjenner og som synes på «alle» språk. Den nevnes i samme åndedrag som «Amazing Grace» og «How great Thou art». I år er det 250 år siden den engelske presten Augustus Montague Toplady (1740 – 1778) skrev salmen «Rock of Ages», på norsk kjent som «Klippe, du som brast for meg».

Augustus Toplady ble født i England. Han ble tidlig farløs, og kom etter hvert til Dublin, der han tok en akademisk utdannelse, samtidig som han opplevde en radikal, kristen omvendelse. I 1772 ble han ordinert som prest i den anglikanske kirke, og i 1776 ga han ut samlingen «Psalms and Hymns».
Teologisk beveget han seg mer og mer i kalvinistisk retning, og ble etter hvert prest i en kalvinistisk menighet i London. Samtidig lå han i heftig, teologisk strid med en annen anglikansk prest som også var «underveis», nemlig John Wesley, som i kirkehistorien er kjent som metodismens grunnlegger.

Anekdoter
Ifølge en berømt, men ubekreftet, historie ble sangen til etter at forfatteren hadde måttet søke tilflukt i en fjellkløft fordi han ble overrasket av et heftig uvær. Kløften er blitt lokalisert til et område med kalksteinsåser i Somerset i England, og det er blitt satt opp et skilt med påskriften «Rock of Ages» ved kløften, etter de første ordene i den engelske teksten av salmen. Navnet er også ført inn på enkelte kart.
En annen ubekreftet fortelling knyttet til denne sangen, er at da dampskipet SS London gikk ned i Biscayabukta i januar 1866, var at det siste de hørte som hadde fått plass i redningsbåtene, at de som var igjen på skipet sang «Klippe, du som brast for meg» mens havaristen sank.
Mange kjente, historiske personer har hatt denne som sin yndlingssalme, og valgt den til sin begravelse. Blant dem var dronning Victorias ektemann, prins Albert, og William Gladstone; den eneste som har vært britisk statsminister fire ganger. Bob Dylan framførte den på flere av sine konserter i sin «born again»-periode, og så sent som i 2004 skal han ha svart i et intervju, da han ble spurt hvilken sang han helst ville høre i det han døde: - Hva med «Rock of ages»?

Melodier
Den melodien som vanligvis brukes til teksten er laget av den amerikanske komponisten Thomas Hastings (1784 – 1872). Han kalte den bare «Toplady» etter tekstforfatteren. Den svenske frelsesoffiseren Svea Tyndal har også laget en melodi til denne teksten. Den brukes nok mest i Frelsesarmeens egne sammenhenger, men er også blitt brukt av sangkor. I Frelsesarmeens engelske notesamlinger kalles melodien bare «Tyndal».

Oversettelser
Sangen er oversatt til 150 språk. Det finnes flere oversettelser på norsk. Også når det gjelder den engelske teksten, er det flere versjoner. Ikke alle føler de kan, ut fra teologiske vurderinger, bruke ordene «be from sin the double cure» om det Jesus gjør, og som er brukt i det første verset av originalversjonen. I de norske oversettelsene har man gjerne brukt en formulering som kan forstås både «metodistisk» og «luthersk».