Den regnes som en av de tre mest kjente salmetekstene i verden, og nevnes i samme åndedrag som «Amazing Grace» og «Å, store Gud». I år er det 100 år siden en amerikansk frelsesoffiser kom ut av sin troskamp med en sang om «det gamle, ærverdige kors». Det er en av de ytterst få – kanskje den eneste? - salmetekstene som har fått sitt eget museum.
George Bennard (1873 – 1958) ble født i Youngstown, Ohio, der faren hans arbeidet i en kullgruve. Senere flyttet familien til Albia, Iowa, og her vokste George opp i forholdsvis trange kår. Da han var 16 år gammel døde faren hans, og han måtte forsørge sin mor og fire yngre søstre. Skolegang ble det lite av, men han leste flittig. Etter farens død flyttet familien til Illinois, og George ble med i Frelsesarmeens lokale menighet. Han ble tidlig gift, og sammen med sin kone ble han offiser i Frelsesarmeen i 1897.
Som frelsesoffiser opplevde han at mange mennesker ble omvendt. Ut fra kildene kan det se ut som han i mye av denne tiden var en slags reisende evangelist som dels drev nybrottsarbeid på steder der Frelsesarmeen vurderte å starte menigheter, dels besøkte etablerte menigheter med såkalte «vekkesesfelttog». Korset var alltid et sentralt tema i hans forkynnelse.
Første vers
Høsten 1912 var Bennard på besøk i byen der han hadde vokst opp, nemlig Albia i Iowa. Her skrev han det første verset til sangen om korset: «On a hill far away stood an old, rugged cross».
Beskrivelsen av korset, og resten av det første verset, viser at George ikke var noen «kors-romantiker». Det var ikke det smekre, vellagde korset som preget hans visjon, men tvert om det grove, knudret korset – ikke et smykke, men et torturredskap. Hans egen troskamp handlet nettopp om det å bære korset, noe som han der og da følte han ikke maktet.
Det ble med det ene verset i første omgang. Bennard, som på denne tiden gjennomlevde en personlig troskamp, følte at han ikke klarte å komme videre med teksten. Han fant den fram ved flere anledninger, men kom fremdeles ikke videre.
Troskamp
Våren 1913 var han i Michigan og skulle lede en møteserie. Fremdeles slet han med sin troskamp, men nå fant sangen sin endelige form, og George Bennard selv kom ut av sin troskamp med en ny frimodighet og glede i tjenesten. På denne tiden skrev han også melodien til sangen, og den ble brukt i møtene hans. I sine memoarer skrev han om denne sangen: «Det var som om jeg fikk en åpenbaring: Kristus og korset kan ikke ses adskilt fra hverandre.»
Den kjente evangelisten Billy Sunday (1862 – 1935) fikk høre sangen, og begynte å bruke den i sine møter. Dette gjorde at sangen om korset raskt ble kjent, sunget og elsket i mange kristne miljøer. Billy Sunday hadde vært en kjent, profesjonell baseballspiller, men hadde brutt med denne karrieren da han ble omvendt, og begynte i stedet som predikant. I mange år var han en forkynner av verdensformat, på størrelse med navnebroren Billy Graham 40 år senere.
En annen sang som fikk stor utbredelse takket være Billy Sundays vekkelseskampanjer, var «In the Garden», som ble skrevet omtrent samtidig.
Norsk versjon
Det finnes to norske oversettelser av «The old rugged cross». Den mest kjente er gjort av den norskamerikanske teologen Carl Hanson i 1920. Han var i en del år knyttet til Fjellhaug skoler i Oslo. Hans tekst er nok likevel mer en gjendiktning enn en oversettelse, og det på mange måter brutale i Bennards tekst, er helt borte i Hanson sin. Bennards tekst vil i en forholdsvis direkte oversettelse, være slik på norsk:
På en høyde langt borte sto et gammelt, grovt kors,
symbolet på lidelse og skam.
Og jeg elsker det gamle kors hvor den kjæreste og beste
ble slaktet for en verden av fortapte syndere.
I Hansons tekst heter det:
I det fjerne jeg skuer et underbart syn
som griper mitt hjerte med makt.
For jeg skuer det gamle, ærverdige kors
hvorpå synderes dødsdom ble lagt.
Det er også laget en annen norsk versjon av denne sangen. Den brukes først og fremst innen pinsebevegelsen, og er trolig laget av T.B. Barratt (1862 – 1940), metodistpresten som ble pinsebevegelsens «far» i Norge. Her er det første verset slik:
På en høyde langt borte stod en gang et kors
symbolet på smerte og skam
hvor all verdens misgjerning og skjensel og dom
ble lagt på Guds hellige Lam.
Her er metaforbruken mer i pakt med den opprinnelige, om enn ikke like «brutal».
Metodistprest
Rundt 1915 trakk George Bennard seg fra tjenesten som frelsesoffiser, og ble i stedet ordinert til prest i Den biskoppelige metodistkirke, som var den retning også Metodistkirken i Norge tilhørte i utgangspunktet. I dag heter kirkesamfunnet Den forente metodistkirke. Også som metodistprest reiste han som evangelist, og han skrev etter hvert mange sanger – mer enn 300, hevdes det. Foruten sangen om korset, er hans tekst «Hør hvor høstens herre ømt deg kaller» oversatt til norsk, og står i Sangboken, som brukes av de lutherske lekmannsorganisasjonene.
George Bennard skrev melodi til flere av sangene sine. Han var svært musikalsk, men lærte seg aldri å spille piano. Gitaren var og ble hans instrument, slik det har vært for mange med bakgrunn i Frelsesarmeen.
Da han ble enkemann i 1944, giftet han seg med Hannah Dahlstrom, som var hans faste pianist i møtene. De slo seg ned i byen Ashton i Michigan. Senere flyttet de til Reed City i den samme staten, og her døde George Bennard under et astmaanfall i 1958. Da var han 85 år gammel. I begravelsen ble tonene til «The old rugged cross» brukt som preludium. I Reed City finnes det også et historisk museum der salmen om korset og han som skrev den er tema, og det blir besøkt av tusenvis av mennesker hvert år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar